På grunn av økt oppdragsmengde ønsker Presisjonsboring å ansette en fremtidig borer.
Les mer ...Retningsstyrt boring i hardt fjell ved bruk av lufthammer. Brønnlengder opptil 450 m. Brønndiameter fra 165 mm til 406 mm.
Retningsstyrt boring i løse og harde formasjoner. Brønnlengde opptil 900 m avhengig av grunnforhold. Brønndiameter fra 165 mm til 559 mm.
Anskaffelse av skreddersydd boremaskin i henhold til kundens ønske ved inngåelse av større kontrakt.
Meget erfarent borepersonell.
Kort mobiliseringstid og lite forarbeid på lokasjon før boreoperasjonen starter.
Vi er svært opptatt av å holde det vi lover både når det gjelder avtalt leveringstid og kvalitet på utførelsen av arbeidene.
Rendyrket boreselskap som satser på retningsstyrt boring i alle formasjoner innen NO-DIG konseptet. Vi har særlig fokus på styrte brønner i fast fjell og kombinsjonsmasser (blokker og morene).
Vi har i stor grad prøvd å spesialisere oss på retningsstyrt boring der deler av borehullet har løse masser og andre deler har fast fjell. Vi har fått økt fokus på å rendyrke boreoppdrag som krever presisjonsboring. Vi tørr påstå at alle konkurrentene våre i Norge som har boret kompliserte borehull i fjell eller blandede masser ikke har gjort dette selv, og derfor mangler kunnskap til å planlegge slike borehull.
Erfaren ledelse med solid kunnskap innen retningsstyrt boring og med bred kontaktflate til entreprenør-bransjen i Norge.
Aktive eiere som vil jobbe for at styrte brønner / borehull skal være et foretrukket alternativ i forhold til graving, sprengning og pigging for legging av rør og kabler.
- Seriøs ledelse med utstrakt erfaring fra boring på land og i Nordsjøen (alle gründerne har +20 års erfaring).
- Gode konsultasjoner i forbindelse med planlegging av styrte borehull og ved befaring før oppdrag.
- Boreutstyret kan retningsbore i alle typer formasjoner og grunnforhold.
- Boremaskinen kan settes opp til å bruke lufthammer som gjør det mulig å bore 3 dimensjonale borehull de hardeste bergartene med borehastighet opptil 15 - 20 m/t.
- Boremaskinen er godt egnet til boring av drenerings- og luftekanaler for veitunneler, samt boring av kanaler for trekking av elektriske kabler og signalledninger til fjellhaller og veitunneler.
- Mobil beltegående borerigg som trenger lite tilrettelegging på borelokasjon og som lett kan re-posisjoneres ved boring av flere borehull inn mot en felles kum.
- Presis plassering av brønnbane med høy nøyaktighet på målesensor i borestreng (+/-0,1% / +/-0,06 deg).
- Rask mobilisering av utstyr. I Østlandsområdet er det realistisk med 2-3 dager fra mobilisering til ferdig trukket rør, avhengig av brønnlengde og grunnforhold.
- Kort responstid fra leverandør i forhold til levering av utstyr og boreteknisk støtte.
- Tilbyr muffe og speilsveising av PE- og PP-rør som en del av leveransen.
- Høy fokus på å levere til avtalt tid og kvalitet i forhold til våre kunder.
- Tilbyr fremtidens løsninger som påvirker samfunnet og omgivelsene minst mulig.
- Presisjonsboring AS har ikke kjennskap til at det finnes en like kraftig beltegående boremaskin for boring av styrte brønner i fast fjell i Norge.
- En ny boremaskin som har Ad-blue rensing av NOx avgasser og som er bygd for et best mulig arbeidsmiljø for brukeren og omgivelsene.
- Hvis vi ikke har en av være våre utvalgte borere tilgjengelig ved oppstart, venter vi til han er tilgjengelig.
Hvorfor ikke gå for den vanskeligste jobben på det første oppdraget?
Formålet med prosjektet var å knytte hyttefeltet i øvre Nordåsen til kommunalt vann og avløp.
Boringen foregikk fra planlagt kum KG5 til kum som skal dekke hyttefeltets behov for vann og avløp. Borehullet hadde en horisontal lengde på 150 meter og en vertikal stigning på 50 m. Borehullets totale lengde var ca. 160 m og formasjonen som ble boret var kompakt Drammensgranitt.
Presisjonsboring AS lagde en borehulls-plan som i teorien skulle treffe utgangsgropen. Planen ble fulgt til punkt og prikke.
Det ble først boret et pilot hull på 6.5" med lufthammer. Pilothullet traff innenfor 20 cm i utgangsgropen ved Nordåsen hyttefelt. Videre ble pilot hullet åpnet opp til 10" ved bruk av en "push reamer".
I 10" borehullet ble det trukket 2 stk. PE rørledninger (Ø63 og Ø140 PE100RC, SDR 11). Presisjonsboring AS stod selv for speilsveisingen og kontrollen av sveiseskjøtene.
Under finner du bilder tatt underveis i prosjektet, og til slutt en video som viser 6.5" pilot hull som entrer utgangsgrop og åpning av hullet til 10".
Trykk på bildet for å se hele planen.
Er det mulig å bore et +/- 110 meter langt hull for 180 mm spillvannsledning med 1.8% fall når grunnen består hovedsakelig av granitt / gneis med noen lengre intervaller med løs sand innimellom. Kravet er at det skal være selvfall hele veien. Brønnen skal samtidig styres i en svak høyrekurvatur. Vi snakker 3D.
Svar: Firma vårt heter Presisjonsboring AS og det er et navn som forplikter.
Prosjektet er en del av en storstilt utbedring av vann og avløpsnettet i Øvre Eiker.
Det var planlagt boret 2 hull, ca. 110 m lange, for trekking av et 250 mm og et 180 mm PE rør fra utgangsgropen (grop 4) tilbake til inntreknings gropen (grop 2). Etter pilothullene var ferdig boret til 6,5" var planen videre å rømme borehullet for drikkevann opp stegvis til 10" og 12". PE røret skulle trekkes samtidig som hullet ble åpnet fra 10" til 12". PE røret for spillvann skulle trekkes mens man åpnet opp pilothullet til 10". Alle rørdimensjonene var PE 100 RC med PP kappe, SDR 11. Se oversiktskartet.
Det var stor usikkerhet knyttet til mengden av løs sand i forhold til mengden av fast fjell. Resultatet av grunnboringen indikerte ca. 20 meter løs sand fra startgropen (grop 2) og de siste 20 meterne før man entret utgangsgropen (grop 4). Disse anslagene viste seg å stemme relativt dårlig. Fjell ble påtruffet allerede ved startgropen og varte helt frem til utgangsgropen med unntak av området ved grop 3 hvor man påtraff ca. 4 meter med løs sand (se bilde 04). Både ved startgropen og ved grop 3 var det nødvendig å grave seg ned til borkronen og hugge anslagspunkt for videre boring, grunnet de små marginen i forhold til selvfall. Pga. usikkerheten knyttet til mengde løsmasse ble det besluttet å bore begge hullene med rulleborekrone og boreslam.
Første 6.5" pilothull for vannledningen ble boret uten problemer. Pilothullet ble åpnet opp direkte til 12" uten å trekke PE rørene. Etter åpningen til 12" ble borestrengen kjørt tilbake til utgangsgropen og et nytt sett med 12" ruller ble montert på hullåpneren før vi koblet til swivel og dragehode med 130 m, 250 mm PE rør. Ca. 2 meter før PE røret entret grop 3 løsnet en fjell blokk ned på PE røret og låste dette fast. Det ble besluttet å trekke med maks trekkraft for å se om vi kunne dra røret forbi blokken. Røret røk ca. 2 meter fra dragehodet. I ettertid har Presisjonsboring vært inne i 250 mm røret som røk, med kamera, og fått bekreftet hendelsesforløpet. Filmen viser tydelig at PE røret har kollapset ca. 4 meter fra grop 3. Se oversiktskart for rørenes plasseringer i forholde til hverandre i terrenget. Pga. kollapsen ble det besluttet å plassere spillvannsledningen og drikkevannsledningen lengre til venstre for å sikre seg mest mulig homogent fjell rundt borehullene. Begge disse ble boret og åpnet opp som beskrevet i første avsnitt og forløp helt uten problemer.
Erfaringer fra prosjektet:
Trykk på bildet for å se større versjon.
Hvordan prøve ut det maksimale av utstyr og personell?
Svar: Prøve å bore isbreavsatte masser med utstyr ment før boring i løsere masser.
Boring av 3 borehull for Gjøvik Energiselskap / ArtTech. Prosjektet er en del av utbyggingen av E6 ved Brumunddal fra 2 felts vei til 4 felts vei. Presisjonsboring boret 3 borehull under den nye og den eksisterende E6 for trekking av elektriske og signal kabler.
Borehullene i Fangberget og Harviken ble boret til 6.5" før 1 x 110 mm PE rør ble trukket. Borehullet i Stigen ble boret til 6.5". Hullet ble åpnet opp til 16" samtidig som 3 x 160 mm PE rør ble trukket. Alle borehullene ble boret i isbreavsatte masser som var en blanding av harde leirer og løsere leirer med store mengder kulestein av granitt, som varierte i størrelse fra noen cm til flere meter i diameter.
Erfaringer fra prosjektet: Presisjonsboring fikk raskt mistanke om at boringen ikke ville la seg gjennomføre med boreutstyr for boring i løsere masser (spade borkrone og hull åpner ment for løse formasjoner). I grunnen rundt de 3 borelokasjonene var det store mengder granitt blokker i alle størrelser og overalt hvor det ble utført gravearbeider så vi at dette gjaldt for alle de dybder hvor borehullene skulle plasseres. Borehullet under E6 ved Fangberget ble boret med utstyr for løse masser, men med atskillig større problemer enn forespeilet i anbudet i forhold til borehastighet, kontroll på boreprofil og slitasje på utstyret. Etter et mislykket forsøk på å krysse E6 ved Harviken ble det besluttet å bygge om boremaskinen til fjellboring / boring i blandede masser og starte på kryssingen ved Stigen. Kryssing av E6 ved stigen ble boret med en 6 ½" rulleborekrone og hullet ble åpnet opp til 16" samtidig som 3 x 160 mm PE rør ble trukket tilbake til under E6. Etter det ble boremaskinen flyttet tilbake til Harviken og kryssing av E6 der ble utført uten problemer både i forhold til 6 ½" borehullet og i forhold til trekkingen av 110 mm PE røret. Alle borehullene ble plassert langt innenfor toleransekravene.
Trykk på bildet for å se større kart (lenke kommer snart)
Trykk på lenkene under for å se de forskjellige brønnplanene:
Hvordan testet ut trekkraften til boremaskinen vår?
Svar: Trekke +/- 250 m PE Ø355 mm med 5 mm PP kappe. SDR 11.
Boring for Sør-Odal Kommune / Veflen. Prosjektet er en del av en nyetablering av VA systemet på Skarnes i Sør-Odal kommune. Presisjonsboring boret ett hull gjennom Skarnes sentrum på +/-250 m og entret et stål varerør som var presset under Kongsvingerbanen. Hele borehullet skulle ligge på ca. 4 m under bakkenivå og derfor var hovedutfordringene, etter at hullet var "landet" horisontalt på dette dypet, knyttet opp mot å optimalisere retningen. Formasjonen det ble boret i var tørr elveavsatt sand og derfor ble boringen utført med utstyr for boring i løse masser (spade borkrone og hullåpner for løse masser). Pilothullet ble boret med en 6,5" spade borkrone tilpasset boring i sand. Presisjonsboring entret utgangsgropen i perfekt høyde og retning i forhold til det pre-installerte varerøret som var presset videre under Kongsvingerbanen (se kartutsnitt under for utdypning). Borestrengen ble videre kjørt gjennom varerøret, under toglinjene, til utgangen på motsatt side av jernbaneskinnene. Her ble borkronen og sondehuset byttet ut med en 18" hullåpner og en svivel som igjen ble festet til PE røret som var +/-260 m Ø355 mm / SDR 11. PE røret ble trukket tilbake til boremaskinen samtidig som hullet ble åpnet opp til 18". Presisjonsboring støtte på få operasjonelle problemer knyttet til utstyr, retningskontroll og blanding boreslammet.
Erfaringer fra prosjektet: Det viste seg relativt tidlig at massen som boremaskinen stod på ikke var fast nok til at boremaskinens to skruankre (1,5 m dype) var tilstrekkelig for å holde boremaskinen forankret under bore og trekke operasjonene. Boremaskinen måtte derfor tilslutt sikres med kjettinger til omkringstående trær (se bilder).
Trykk på bildet for å se større versjon av posisjon og forklaringer.
Presisjonsboring(BP) er nå komfortabel med bruken, håndteringen og hva vi kan utrette med borepakken vår. Hvordan kan vi videre øke eksponeringen av firmaet vårt ovenfor nye kunder?
Svar: Vi må bore der ingen andre boreselskap har fått til å bore styrte borehull tidligere. Vi må bore et sted der fokuset på miljø og kvalitet er i høysete. Stedet bør også være tettbygd slik at jobben i seg selv får stor fokus i nærmiljøet.
Vi bør med andre ord bli det første boreselskapet som borer styrte borehull sammenhengende under Gjøviksbanen og Akerselva? Hva med å bore 2 hull slik at vi fjerner flaks fra ligningen?
Boringen er en del av Vikens utbedring av høyhastighetsnettet og Hafslund Netts utbedring av høyspenningsnettet i Oslo. Begge hullene var planlagt boret fra samme boregrop ca. 1,5 meter fra hverandre.
Hull nummer 1, som var ca. 150 meter langt, var planlagt boret til 6 ½" før 1 x 110 mm PE rør ble trukket tilbake fra utgangsgropen til boregropen. Hull nummer 2, som også var ca. 150 langt, var planlagt boret til 6.5". Hullet skulle videre åpnes opp til 18". 18" hullet skulle åpnes opp samtidig som 4 x 160 mm PE rør og 1 x 40 mm PE rør ble trukket tilbake til boregropen.
Dette boreoppdraget under Akerselva og Gjøviksbanen ble oppgitt høsten 2017 etter at boreentreprenøren, den gangen, kastet inn håndkle etter 8 mislykkede forsøk.
Erfaringer fra prosjektet: Borehull nummer 1 ble startet med spade borkrone for boring i løsere masser. Etter ca. 75 meter traff vi på fjell og det ble besluttet å grave seg ned 3 meter til borekronen og skifte ut denne med en rulleborkrone for boring i fast fjell. Boringen fortsatte så videre under Akerselva og videre opp til utgangsgropen helt uten problemer.
Borehull nummer 2 var også forutsatt å være løsmasseboring i løse masser, og ble startet med spade borkrone, men PB traff på fast fjell rett under Gjøviksbanen og derfor ble det besluttet å trekke tilbake til boregropen og bytte til rulleborkrone for fast fjell og bore hele hull 2 på nytt med egnet utsyr. Pga. diverse omstendigheter knyttet til oppsprukket fjell på vestbredden av Akerselva og relativt lang brønnbane tilbake til boremaskinen, begynte det å sive boreslam gjennom sprekkene og opp i Akerselva. Presisjonsboring anslo vertikalavstand fra borkrone til bunnen av Akerselva til +/- 2 m. Boreslammet vårt består av vann fra Akerselva mikset med 26 kg tørr leire pr. 1 m3 vann. Presisjonsboring stoppet lekkasjen ved å fylle de nederste ca. 30 meterne med et spesial komponert boreslam ment for å kunne stoppe lekkasjer i oppsprukket fjell. Etter det trakk vi borkronen tilbake de samme ca. 30 meterne for å vente på at sprekkene skulle tette seg. Boringen videre startet ca. 30 meter fra lekkasjepunktet. Hullet ble styrt kraftig nedover mot høyre og ganske raskt etter oppstart fikk vi indikasjoner på god styrerespons fra borkronen. Byggherren / hovedentreprenøren stoppet nå jobben pga. økt fokus fra pressen i påvente av fylkesmannens behandling av utslippssøknaden. PB ble informert om at det var stor usikkerhet rundt behandlingen av denne søknaden og valgte derfor å flytte maskiner og mannskap til neste prosjekt, etter først å ha plugget brønnen med spesialboreslam..
Presisjonsboring har tilegnet seg mye kunnskap om hvordan man best mulig borer i overganger mellom veldig løse masser og hardt fjell. Videre har vi mikset oss frem til et spesialboreslam som raskt og effektivt tetter igjen sprekker i fjell med tilsetningsstoffer man kan kjøpe i en hvilken som helst dagligvarebutikk. Men det skriver vi ikke noe om her. Noen hemmeligheter må man tross alt bevare internt, man ønsker jo ikke at danske fjelleksperter skal lære av våre erfaringer.
Presisjonsboring AS er per dags dato (08.09.2018) det eneste boreselskapet som har boret en styrt brønn under Akerselva i kombinasjonen løsere masser og fast fjell.
Trykk for å se større versjon.
Trykk for å se større versjon.
Trykk for å se større versjon.
Hva må man gjøre når man ikke får lov til å grave? Svar: Bore
Hva hvis spillvannsrør, vannrør, strømførende kabler og IKT-kabler til flere hundretusen innbyggere gjør det umulig å bore, og samtidig garantere at den eksisterende infrastrukturen ikke skal ta skade? Svar: Presisjonsboring.
Prosjektet er å sørge for vann til nybygde Sonja Henie Stadion som er under oppføring ved Frogner Stadion.
Prosjektbeskrivelsen:
Se bilde 02 Profilkart med anmerkninger for å få oversikt over prosjektet.
Presisjonsboring (PB) ble forespeilet en borejobb der vi skulle bore i løse masser mellom elektriske kabler (totalt 10 stk.) og spillvann- og vannledninger (3 stk.). De elektriske kablene var på ca. 1 meters dyp og hovedvannledningen til Majorstuen var på ca. 2,2 meters dyp. Vi fikk samtidig beskjed om, å ikke skade røttene til noen av de 6 trærne vi skulle bore under. Det var også avgjørende at PE røret, som skulle trekkes, var på minimum 1,7 meters dyp for å være frostfritt om vinteren. En enkelt og greit umulig oppgave å løse.
Jobbutførelse:
Siden PB var forespeilet løse masser i grunnen var bormaskinen tilpasset boring i løse masser. Dette ville gi oss bedre styrerespons siden en spade borkrone gir mye bedre styre respons i løse masser enn en konvensjonell rulleborekrone. Oppstillingen av boremaskinen var ganske ugrei, siden grunnen rundt boremaskinen inneholdt ikke mindre enn 4 kabler for IKT og lavspent strøm. Boremaskinen sikres mot å skli på underlaget ved å skru ned to 1,3 meter lange forankringsskruer som ligner på vinkork-trekkere. PB måtte stole blindt på at entreprenørens kabel anvisninger var riktige, når vi skrudde ned forankringsskruene i bakken.
Etter ca. 2 meter boring traff vi på fast fjell. Videre undersøkelser med gravemaskin viste at fjellet langs boretrasèn var ca. 40 cm. fra overflaten på det grunneste. Løsmasse boring ble dermed forkastet. Boremaskinen ble bygd om for boring i fjell og den nye borehullsprofilen ble planlagt under all eksisterende infrastruktur. For å få til dette måtte vi nå styre konstant oppover gjennom hele boreoperasjonen. Men, vi kunne ikke bygge vinkel for fort, da ville vi bore inn i spillvannsledningen som leder spillvannet bort fra Majorstuen. Vi kunne ikke bygge vinkel for sakte, da ville vi bore inn i kjelleren til Professor Dals Gate 1 eller komme opp midt i Professor Dals Gate, som ikke var sperret av for bilkjøring. Vi måtte bygge vinkel med akkurat 3,06 % / 4,3 m (lengden av en borestang). Bilde 07 Fremme i trekkegrop viser at vi løste dette problemet og at vi som vanlig entret trekkegropen i henhold til våre beregninger. Spesielt interesserte Excel nerder kan ta en titt på PB’s egenproduserte profilberegningsprogram som vi alltid bruker når vi planlegger et borehull og stole blindt på når vi borer. Se 03 RettRetning Rev04 Frogner Ishall. Den videre jobben var ren plankekjøring. Vi åpnet opp hullet til 12 tommer samtidig som vi trakk tilbake 225mm PE rør med PP kappe og diffusjonsperre i aluminium.
Erfaringer:
Trykk for å se større versjon.
Trykk for å se større versjon.
Trykk for å se større versjon.
Er det mulig å bore 12" hull i granitt som er opp mot 279 m lange med +/- 30 m vertikalt fall og samtidig ha god nok hullrensing til at man ikke går fast og mister utstyr. Vi skal bore parallelt med overvannsledninger og eksisterende vannrør som i dag forsyner en hel bydel i Drammen med vann. Vi skal krysse under 15 – 20 kryssende stikkledninger med vann og avløp til beboerne langs Austadveien. Viktigs av alt: Borehullene skal styres i henhold til planene og firmanavnet vårt tilsier at vi ikke kan bomme. Vi snakker 3D.
Svar: Hvis Tollamoen II var svennebrevet vårt så er dette mesterstykket vårt. Her må vi ha tunga rett i munnen når vi planlegger og informasjonen vi får når vi skal planlegge bør være riktig.
Prosjektet er en del av en storstilt utbedring av vann-nettet i Drammen.
Boring i løse masser:
Borehull 1 (BH 1) ble boret med rulleborekrone og bentonitt borevæske. Hullet var ca. 40 m langt. BH 1 ble åpnet opp fra 6" til 14" samtidig som et 315 mm foringsrør i stål ble trukket tilbake fra trekkegrop 1 (T1) til boregrop 1 (B1). Et 250 mm PE rør/ SDR 11 med PP kappe ble trukket tilbake gjennom stålrøret fra T1 til B1. BH 1 ble gjennomført uten problemer. 16" hullåpneren var bygd for å åpne opp i lettere løse masser.
Boring i blandede masser / sprengte masser:
Borehull 2 (BH 2) ble boret med rulleborekrone og bentonitt borevæske. Hullet var ca. 50 m langt og skulle bores under Austadveien for å knytte sammen BH 1 med tilhørende kum infrastruktur til BH 3, BH 4 og BH 5 hvor den nye vannledningen i retning bydelen Fjell skulle trekkes. Massen som skulle bores var fyllmasser bestående av granitt blokker og leire. BH 2 ble planlagt, som BH 1, med et 6" pilothull som skulle åpnes opp til 14" samtidig som et 315 mm foringsrør i stål ble trukket tilbake fra trekkegrop 2 (T2) til boregrop 2 (B2). Et 250 mm PE rør/ SDR 11 med PP kappe skulle så trekkes tilbake gjennom stålrøret fra T2 til B2.
Erfaring:
Ved denne type masser, må forholdene være avklart på forhånd, slik at utstyret som benyttes tilpasses dette. Det gjelder opprømmerutstyret og inntrekkingsutstyret. Stålrørene (6 meter lengder) knakk i underdimensjonerte sveiseskjøter når de ble trukket under Austadveien. Årsaken til dette var de store steinblokkene i grunnen, pakket sammen med leire rundt. Pilot borekronen fulgte ofte minste motstands vei gjennom leiren når pilothullet ble boret, noe som førte til mange brå retningsendringer som stålrørene ikke lot seg trekke gjennom. Resultatet ble til slutt at 2 stk. 6 meter stålrør ble trukket under Austadveien. Rørene ligger ved hver sin ende av Austadveien, med et midtparti det ikke var mulig å trekke rør gjennom.
Fjellboring:
Alle de tre borehullene i Drammensgranitt ble boret med trykkluft og lufthammere. Det ble først boret et 6 1/2" pilothull som videre ble åpnet opp i to steg til 12". 10" og 12" hullene ble åpnet opp i retningen fra boregropene til trekkegropene akkurat som pilothullene ble boret. Etter at 12" hullet var åpnet opp ble det trukket et 250 mm PE rør/ SDR 11 med PP kappe fra trekkegropene til boregropene.
Borehull 3 (BH 3) / 1.fjelletappe: ca. 200 m boring / 8 m fall fra boregrop 3 (B3) til trekkegrop 3 (T3). Under boring av 6 ½" pilothullet fikk vi luft-utblåsing, gjennom sprekker og ut i asfalten, etter ca. 150 m boring. Etter dette var hullrensingen svært dårlig og hovedfokus ble nå å holde borehullet rundt hammer, sondehus og borekrone mest mulig rent slik at man fikk overført vekt til borekronen. Den reduserte hullrensingen medførte også store problemer med å trekke ut av hullet fra T3 til område med utblåsning. Vi måtte bruke stor trekk-kraft og strengrotasjon med svært høyt rotasjonsmoment (opp mot maks). Problemet opphørte med en gang borestrengen var trukket forbi området med utblåsning. Presisjonsboring (PB) fikk da renset området, gjennom utgangshullet ved T3 ved vekselvis å pumpe trykkluft og vann. Etter gjennomslaget ved T3 så vi ikke mer til luft-utblåsingen. BH 1 ble så åpnet opp til 10" og videre til 12" ved bruk av opprømmer-borekroner og 8" hammere. Opprømmingene var relativt uproblematiske operasjoner etter at vi valgte å bytte ut 6" hammeren med 8" hammer ved opprømming fra pilothull til 10".
BH 4 / 2.fjelletappe: ca. 250 m boring / 21 m fall fra boregrop til trekkegrop.
Boringen av pilothullet gikk etter planen helt frem til 250 m. Der skulle et vannrør og et spillvannsrør avdekkes før man skulle bore ca. 10 m videre. PB sin borer fikk bekreftet dypet til å være 2,8 m under asfaltdekke ca. 30 m før kryssing. 10 m før kryssing var vi på 4,15 m dyp og det ble bestemt å bore videre med 0,5% fall. Asfaltdekket hadde ca. 4 % fall og vi anslo dermed at vi ville passere under rørene på dyp 3,7 – 4 m (0,9 m – 1,2 m klaring). Stor var overraskelsen når returluften i B4 plutselig forsvant og det ble avdekket av vi hadde boret rett inn i underkanten av en spillvannsledningen lokalisert på 3,7 m dyp. Det ble da bestemt å grave opp T4 ca. 10 meter tidligere enn planlagt. 10" og 12" hullet ble åpnet opp uten nevneverdige problemer. Det eneste problemet vi hadde var at borestrengen, uten forvarsel, stod bom fast under opprømming til 10". Kompressoren var ikke satt opp for vinterbruk, noe som resulterte i at den uten forvarsel reduserte luftmengden fra 500 lps til 20 lps pga. dårlig drenering i trykktanken. Når kompressoren ble endret til vinterbruk fikk vi blåst hullet rent og fortsatte operasjonen.
BH 5 / 3.fjelletappe: 279 m boring / ca. 30 m fall fra boregrop til trekkegrop. Enkelt og greit et mesterstykke.
BH 5 var egentlig planlagt boret under fortauet langs nordsiden av Austadveien. Etter ca. 45 meter mistet PB kontakten mellom retningssonden i borestrengen og måleenheten på overflaten. Vi trakk tilbake 10 m og fikk kontakt igjen. Vi trakk så videre ut av hullet for å sjekke at batteriet i sonden var ok. Batteriet ble byttet for sikkerhet skyld. Vi gikk i hullet igjen for å starte boringen og så at vi fremdeles ikke hadde kontakt med retningssonden. Vi boret ca. 16 m før 100 % kommunikasjon var tilbake. PB konkluderte med skrapjern i grunnen eller tversgående strømkabler. I området der vi mistet signalet gikk det strømkabler ned i bakken fra strømførende kabler i luftstrekk. Problemområdet var også i det området der vi forventet å boret under den første stikkledningen til Austadveien 57. Da vi endelig fikk kontakt med retningssonden igjen så vi at borestrengen hadde dreid til venstre inn mot midten av veibanen med en ugunstig retning mot sør. PB sjekket kartet og så at det ville være fullt mulig med bøyeradiusen fra de 2 foregående borehullene å snu retningen tilbake mot høyre / nord. Vi gjorde det og når vi pekte rett mot den planlagte trekkegropen på fortauet rett utenfor Austadveien 37 så vi at retningen var svært gunstig i forhold til å bore til nedsiden av skråningen og ha T5 der istedenfor oppe ved fortauet. Etter ca. 250 m boring fikk vi luft-utblåsing gjennom sprekker og ut i skråningen. Det ble da besluttet å bore 29 m til for å få god distanse mellom skråningen og T5 som måtte sprenges. De siste 29 meterne ble derfor boret uten noen form for hullrensing siden luften hadde kanalisert seg, ut gjennom sprekker, til overflaten ved ca. 250 m. Hullrensingen var derfor fraværende de siste 29 meterne og all boret masse samlet seg i hullet mellom borekronen og området med utblåsning.
Under åpning fra 6 1/2" pilot hull til 10" brakk rømmekronen ved overgangen mellom akslingen som er festet til hammeren og 10" kronen (se bilde 08 Bilde av 10in brudd). Dette skjedde etter ca. 186 m og plasseringen til den avbrukne 10" rømmekronen var da ca. 6 m ned i granittene rett under Austadveien. På grunn av lokasjon og dybde lot det seg ikke gjøre å sprenge seg ned til 10" kronen og erstatte denne. Flere fiskeforsøk (se bilde 09 Bilde spyd 1st forsøk) ble utført, med spyd, uten at "fisken" ble med ut. Det var fullt mulig å entre hullet i "fisken" med spydet, men lengen til hullet, på ca. 3,5 cm, gjorde det umulig å skru spydet godt nok fast i "fisken". Det var tydelige merker på spydet som indikerte at spydet hadde entret hullet i "fisken" (se bilde 10 Merker på spyd etter fisk). "Fisken" ble lokalisert vha. kamera på ca. 187 m dyp og det var tydelige merker på "fisken" også som viste at spydet hadde entret "fisken" (se bilde 11 Merker på fisk etter spyd). Det ble nå besluttet å prøve å vakuum-suge " fisken" ut av hullet vha. en vakuumsuger. Det viste seg å være umulig å få til dette siden denne metoden krevde fri luftgjennomstrømning gjennom de resterende 93 meterne som gjenstod av 6 1/2" pilothullet. Pga. luftutblåsing etter 250 m, som oppstod under boringen av pilothullet, mistet vi hullrensingen de siste 29 meterne frem mot T5. Dette medførte en opphopning av steinstøv / borekaks i BH 5 i dette intervallet som plugget hullet.
Erfaringer fra boring i fjell med lufthammer langs Austadveien:
Trykk for å se større versjon.