Formålet med prosjektet var å knytte hyttefeltet i øvre Nordåsen til kommunalt vann og avløp.

Boringen foregikk fra planlagt kum KG5 til kum som skal dekke hyttefeltets behov for vann og avløp. Borehullet hadde en horisontal lengde på 150 meter og en vertikal stigning på 50 m. Borehullets totale lengde var ca. 160 m og formasjonen som ble boret var kompakt Drammensgranitt.

Presisjonsboring AS lagde en borehulls-plan som i teorien skulle treffe utgangsgropen. Planen ble fulgt til punkt og prikke.

Det ble først boret et pilot hull på 6.5" med lufthammer. Pilothullet traff innenfor 20 cm i utgangsgropen ved Nordåsen hyttefelt. Videre ble pilot hullet åpnet opp til 10" ved bruk av en "push reamer".

I 10" borehullet ble det trukket 2 stk. PE rørledninger (Ø63 og Ø140 PE100RC, SDR 11). Presisjonsboring AS stod selv for speilsveisingen og kontrollen av sveiseskjøtene.

Under finner du bilder tatt underveis i prosjektet, og til slutt en video som viser 6.5" pilot hull som entrer utgangsgrop og åpning av hullet til 10".

Boring av 3 borehull for Gjøvik Energiselskap / ArtTech. Prosjektet er en del av utbyggingen av E6 ved Brumunddal fra 2 felts vei til 4 felts vei. Presisjonsboring boret 3 borehull under den nye og den eksisterende E6 for trekking av elektriske og signal kabler.

Borehullene i Fangberget og Harviken ble boret til 6.5" før 1 x 110 mm PE rør ble trukket. Borehullet i Stigen ble boret til 6.5". Hullet ble åpnet opp til 16" samtidig som 3 x 160 mm PE rør ble trukket. Alle borehullene ble boret i isbreavsatte masser som var en blanding av harde leirer og løsere leirer med store mengder kulestein av granitt, som varierte i størrelse fra noen cm til flere meter i diameter.

Erfaringer fra prosjektet: Presisjonsboring fikk raskt mistanke om at boringen ikke ville la seg gjennomføre med boreutstyr for boring i løsere masser (spade borkrone og hull åpner ment for løse formasjoner). I grunnen rundt de 3 borelokasjonene var det store mengder granitt blokker i alle størrelser og overalt hvor det ble utført gravearbeider så vi at dette gjaldt for alle de dybder hvor borehullene skulle plasseres. Borehullet under E6 ved Fangberget ble boret med utstyr for løse masser, men med atskillig større problemer enn forespeilet i anbudet i forhold til borehastighet, kontroll på boreprofil og slitasje på utstyret. Etter et mislykket forsøk på å krysse E6 ved Harviken ble det besluttet å bygge om boremaskinen til fjellboring / boring i blandede masser og starte på kryssingen ved Stigen. Kryssing av E6 ved stigen ble boret med en 6 ½" rulleborekrone og hullet ble åpnet opp til 16" samtidig som 3 x 160 mm PE rør ble trukket tilbake til under E6. Etter det ble boremaskinen flyttet tilbake til Harviken og kryssing av E6 der ble utført uten problemer både i forhold til 6 ½" borehullet og i forhold til trekkingen av 110 mm PE røret. Alle borehullene ble plassert langt innenfor toleransekravene. 

Vi bør med andre ord bli det første boreselskapet som borer styrte borehull sammenhengende under Gjøviksbanen og Akerselva? Hva med å bore 2 hull slik at vi fjerner flaks fra ligningen?

Boringen er en del av Vikens utbedring av høyhastighetsnettet og Hafslund Netts utbedring av høyspenningsnettet i Oslo. Begge hullene var planlagt boret fra samme boregrop ca. 1,5 meter fra hverandre.

Hull nummer 1, som var ca. 150 meter langt, var planlagt boret til 6 ½" før 1 x 110 mm PE rør ble trukket tilbake fra utgangsgropen til boregropen. Hull nummer 2, som også var ca. 150 langt, var planlagt boret til 6.5". Hullet skulle videre åpnes opp til 18". 18" hullet skulle åpnes opp samtidig som 4 x 160 mm PE rør og 1 x 40 mm PE rør ble trukket tilbake til boregropen.

Dette boreoppdraget under Akerselva og Gjøviksbanen ble oppgitt høsten 2017 etter at boreentreprenøren, den gangen, kastet inn håndkle etter 8 mislykkede forsøk. 

Erfaringer fra prosjektet: Borehull nummer 1 ble startet med spade borkrone for boring i løsere masser. Etter ca. 75 meter traff vi på fjell og det ble besluttet å grave seg ned 3 meter til borekronen og skifte ut denne med en rulleborkrone for boring i fast fjell. Boringen fortsatte så videre under Akerselva og videre opp til utgangsgropen helt uten problemer.

Borehull nummer 2 var også forutsatt å være løsmasseboring i løse masser, og ble startet med spade borkrone, men PB traff på fast fjell rett under Gjøviksbanen og derfor ble det besluttet å trekke tilbake til boregropen og bytte til rulleborkrone for fast fjell og bore hele hull 2 på nytt med egnet utsyr. Pga. diverse omstendigheter knyttet til oppsprukket fjell på vestbredden av Akerselva og relativt lang brønnbane tilbake til boremaskinen, begynte det å sive boreslam gjennom sprekkene og opp i Akerselva. Presisjonsboring anslo vertikalavstand fra borkrone til bunnen av Akerselva til +/- 2 m. Boreslammet vårt består av vann fra Akerselva mikset med 26 kg tørr leire pr. 1 m3 vann. Presisjonsboring stoppet lekkasjen ved å fylle de nederste ca. 30 meterne med et spesial komponert boreslam ment for å kunne stoppe lekkasjer i oppsprukket fjell. Etter det trakk vi borkronen tilbake de samme ca. 30 meterne for å vente på at sprekkene skulle tette seg. Boringen videre startet ca. 30 meter fra lekkasjepunktet. Hullet ble styrt kraftig nedover mot høyre og ganske raskt etter oppstart fikk vi indikasjoner på god styrerespons fra borkronen. Byggherren / hovedentreprenøren stoppet nå jobben pga. økt fokus fra pressen i påvente av fylkesmannens behandling av utslippssøknaden. PB ble informert om at det var stor usikkerhet rundt behandlingen av denne søknaden og valgte derfor å flytte maskiner og mannskap til neste prosjekt, etter først å ha plugget brønnen med spesialboreslam..

Presisjonsboring har tilegnet seg mye kunnskap om hvordan man best mulig borer i overganger mellom veldig løse masser og hardt fjell. Videre har vi mikset oss frem til et spesialboreslam som raskt og effektivt tetter igjen sprekker i fjell med tilsetningsstoffer man kan kjøpe i en hvilken som helst dagligvarebutikk. Men det skriver vi ikke noe om her. Noen hemmeligheter må man tross alt bevare internt, man ønsker jo ikke at danske fjelleksperter skal lære av våre erfaringer.

Presisjonsboring AS er per dags dato (08.09.2018) det eneste boreselskapet som har boret en styrt brønn under Akerselva i kombinasjonen løsere masser og fast fjell.  

Prosjektet er en del av en storstilt utbedring av vann-nettet i Drammen.

Boring i løse masser:

Borehull 1 (BH 1) ble boret med rulleborekrone og bentonitt borevæske. Hullet var ca. 40 m langt. BH 1 ble åpnet opp fra 6" til 14" samtidig som et 315 mm foringsrør i stål ble trukket tilbake fra trekkegrop 1 (T1) til boregrop 1 (B1). Et 250 mm PE rør/ SDR 11 med PP kappe ble trukket tilbake gjennom stålrøret fra T1 til B1. BH 1 ble gjennomført uten problemer. 16" hullåpneren var bygd for å åpne opp i lettere løse masser.

Boring i blandede masser / sprengte masser:

Borehull 2 (BH 2) ble boret med rulleborekrone og bentonitt borevæske. Hullet var ca. 50 m langt og skulle bores under Austadveien for å knytte sammen BH 1 med tilhørende kum infrastruktur til BH 3, BH 4 og BH 5 hvor den nye vannledningen i retning bydelen Fjell skulle trekkes. Massen som skulle bores var fyllmasser bestående av granitt blokker og leire. BH 2 ble planlagt, som BH 1, med et 6" pilothull som skulle åpnes opp til 14" samtidig som et 315 mm foringsrør i stål ble trukket tilbake fra trekkegrop 2 (T2) til boregrop 2 (B2). Et 250 mm PE rør/ SDR 11 med PP kappe skulle så trekkes tilbake gjennom stålrøret fra T2 til B2.

Erfaring:

Ved denne type masser, må forholdene være avklart på forhånd, slik at utstyret som benyttes tilpasses dette. Det gjelder opprømmerutstyret og inntrekkingsutstyret. Stålrørene (6 meter lengder) knakk i underdimensjonerte sveiseskjøter når de ble trukket under Austadveien. Årsaken til dette var de store steinblokkene i grunnen, pakket sammen med leire rundt. Pilot borekronen fulgte ofte minste motstands vei gjennom leiren når pilothullet ble boret, noe som førte til mange brå retningsendringer som stålrørene ikke lot seg trekke gjennom. Resultatet ble til slutt at 2 stk. 6 meter stålrør ble trukket under Austadveien. Rørene ligger ved hver sin ende av Austadveien, med et midtparti det ikke var mulig å trekke rør gjennom.

Fjellboring:

Alle de tre borehullene i Drammensgranitt ble boret med trykkluft og lufthammere. Det ble først boret et 6 1/2" pilothull som videre ble åpnet opp i to steg til 12". 10" og 12" hullene ble åpnet opp i retningen fra boregropene til trekkegropene akkurat som pilothullene ble boret. Etter at 12" hullet var åpnet opp ble det trukket et 250 mm PE rør/ SDR 11 med PP kappe fra trekkegropene til boregropene.

Borehull 3 (BH 3) / 1.fjelletappe: ca. 200 m boring / 8 m fall fra boregrop 3 (B3) til trekkegrop 3 (T3). Under boring av 6 ½" pilothullet fikk vi luft-utblåsing, gjennom sprekker og ut i asfalten, etter ca. 150 m boring. Etter dette var hullrensingen svært dårlig og hovedfokus ble nå å holde borehullet rundt hammer, sondehus og borekrone mest mulig rent slik at man fikk overført vekt til borekronen. Den reduserte hullrensingen medførte også store problemer med å trekke ut av hullet fra T3 til område med utblåsning. Vi måtte bruke stor trekk-kraft og strengrotasjon med svært høyt rotasjonsmoment (opp mot maks). Problemet opphørte med en gang borestrengen var trukket forbi området med utblåsning. Presisjonsboring (PB) fikk da renset området, gjennom utgangshullet ved T3 ved vekselvis å pumpe trykkluft og vann. Etter gjennomslaget ved T3 så vi ikke mer til luft-utblåsingen. BH 1 ble så åpnet opp til 10" og videre til 12" ved bruk av opprømmer-borekroner og 8" hammere. Opprømmingene var relativt uproblematiske operasjoner etter at vi valgte å bytte ut 6" hammeren med 8" hammer ved opprømming fra pilothull til 10".

BH 4 / 2.fjelletappe: ca. 250 m boring / 21 m fall fra boregrop til trekkegrop.

Boringen av pilothullet gikk etter planen helt frem til 250 m. Der skulle et vannrør og et spillvannsrør avdekkes før man skulle bore ca. 10 m videre. PB sin borer fikk bekreftet dypet til å være 2,8 m under asfaltdekke ca. 30 m før kryssing. 10 m før kryssing var vi på 4,15 m dyp og det ble bestemt å bore videre med 0,5% fall. Asfaltdekket hadde ca. 4 % fall og vi anslo dermed at vi ville passere under rørene på dyp 3,7 – 4 m (0,9 m – 1,2 m klaring). Stor var overraskelsen når returluften i B4 plutselig forsvant og det ble avdekket av vi hadde boret rett inn i underkanten av en spillvannsledningen lokalisert på 3,7 m dyp. Det ble da bestemt å grave opp T4 ca. 10 meter tidligere enn planlagt. 10" og 12" hullet ble åpnet opp uten nevneverdige problemer. Det eneste problemet vi hadde var at borestrengen, uten forvarsel, stod bom fast under opprømming til 10". Kompressoren var ikke satt opp for vinterbruk, noe som resulterte i at den uten forvarsel reduserte luftmengden fra 500 lps til 20 lps pga. dårlig drenering i trykktanken. Når kompressoren ble endret til vinterbruk fikk vi blåst hullet rent og fortsatte operasjonen.

BH 5 / 3.fjelletappe: 279 m boring / ca. 30 m fall fra boregrop til trekkegrop. Enkelt og greit et mesterstykke.

BH 5 var egentlig planlagt boret under fortauet langs nordsiden av Austadveien. Etter ca. 45 meter mistet PB kontakten mellom retningssonden i borestrengen og måleenheten på overflaten. Vi trakk tilbake 10 m og fikk kontakt igjen. Vi trakk så videre ut av hullet for å sjekke at batteriet i sonden var ok. Batteriet ble byttet for sikkerhet skyld. Vi gikk i hullet igjen for å starte boringen og så at vi fremdeles ikke hadde kontakt med retningssonden. Vi boret ca. 16 m før 100 % kommunikasjon var tilbake. PB konkluderte med skrapjern i grunnen eller tversgående strømkabler. I området der vi mistet signalet gikk det strømkabler ned i bakken fra strømførende kabler i luftstrekk. Problemområdet var også i det området der vi forventet å boret under den første stikkledningen til Austadveien 57. Da vi endelig fikk kontakt med retningssonden igjen så vi at borestrengen hadde dreid til venstre inn mot midten av veibanen med en ugunstig retning mot sør. PB sjekket kartet og så at det ville være fullt mulig med bøyeradiusen fra de 2 foregående borehullene å snu retningen tilbake mot høyre / nord. Vi gjorde det og når vi pekte rett mot den planlagte trekkegropen på fortauet rett utenfor Austadveien 37 så vi at retningen var svært gunstig i forhold til å bore til nedsiden av skråningen og ha T5 der istedenfor oppe ved fortauet. Etter ca. 250 m boring fikk vi luft-utblåsing gjennom sprekker og ut i skråningen. Det ble da besluttet å bore 29 m til for å få god distanse mellom skråningen og T5 som måtte sprenges. De siste 29 meterne ble derfor boret uten noen form for hullrensing siden luften hadde kanalisert seg, ut gjennom sprekker, til overflaten ved ca. 250 m. Hullrensingen var derfor fraværende de siste 29 meterne og all boret masse samlet seg i hullet mellom borekronen og området med utblåsning.

Under åpning fra 6 1/2" pilot hull til 10" brakk rømmekronen ved overgangen mellom akslingen som er festet til hammeren og 10" kronen (se bilde 08 Bilde av 10in brudd). Dette skjedde etter ca. 186 m og plasseringen til den avbrukne 10" rømmekronen var da ca. 6 m ned i granittene rett under Austadveien. På grunn av lokasjon og dybde lot det seg ikke gjøre å sprenge seg ned til 10" kronen og erstatte denne. Flere fiskeforsøk (se bilde 09 Bilde spyd 1st forsøk) ble utført, med spyd, uten at "fisken" ble med ut. Det var fullt mulig å entre hullet i "fisken" med spydet, men lengen til hullet, på ca. 3,5 cm, gjorde det umulig å skru spydet godt nok fast i "fisken". Det var tydelige merker på spydet som indikerte at spydet hadde entret hullet i "fisken" (se bilde 10 Merker på spyd etter fisk). "Fisken" ble lokalisert vha. kamera på ca. 187 m dyp og det var tydelige merker på "fisken" også som viste at spydet hadde entret "fisken" (se bilde 11 Merker på fisk etter spyd). Det ble nå besluttet å prøve å vakuum-suge " fisken" ut av hullet vha. en vakuumsuger. Det viste seg å være umulig å få til dette siden denne metoden krevde fri luftgjennomstrømning gjennom de resterende 93 meterne som gjenstod av 6 1/2" pilothullet. Pga. luftutblåsing etter 250 m, som oppstod under boringen av pilothullet, mistet vi hullrensingen de siste 29 meterne frem mot T5. Dette medførte en opphopning av steinstøv / borekaks i BH 5 i dette intervallet som plugget hullet.

Erfaringer fra boring i fjell med lufthammer langs Austadveien:

• Hullrensing var 100% under boring av alle 6 1/2" pilothull, såfremt vi ikke hadde luft-utblåsing. Får man utblåsning når man borer pilothullet og velger å bore videre så vil all boret masse bygge seg opp i borehullet. Etter ca. 50 m så er mengden som har bygget seg opp i hullet så stor at man ikke klarer å trekke seg ut av hullet med hammer, sondehus og borkrone. Da må man bore seg ut i en trekkegrop slik at man får skrudd av dette utstyret. Dette er en kalkulert risiko. Hullrensingen var, som beregnet, tilfredsstillende under åpning av 6 1/2" pilothullet til 10". Under åpning av 10" hullet til 12" så vi raskt at mengden med borekaks som bygde seg opp ved bore- og trekkegropene ikke stemte med det teoretiske volumet. Det ble derfor ikke fokusert mer på å blåse borekaksen ut av hullet, men heller å blåse bort borekaksen som bygde seg opp rundt hammeren. De borede 12" hullene ble spylt rene for borekaks, før trekking av PE rørene, ved hjelp en spylebil og inspisert ved hjelp av kamera på minitraktor. Borkakset som bygger seg opp ved opprømming fra 10" til 12" var relativt uproblematisk, i forhold til pilotboringen, fordi dette fordeler seg i et 12" hull som blir åpnet opp fra 10".
• Det ble tydelig etterhvert som vi åpnet opp BH 3 fra 6 1/2" til 10" at 6" hammeren ikke gav den nødvendige kraften som trengtes for ønsket borehastighet. PB leide en 8" hammer til de siste 50 m og det ble fort klart at 8" hammer var riktigere dimensjonert for 10" opprømming. Under 10 " åpningen av BH 4 og BH 5 brukte vi den samme 8" hammeren.
• Den mest effektive måten å rense hullet på er å slå av trykkluften, fylle hele borestrengen med vann og deretter slå på trykkluft igjen. Dette ble gjort hver andre meter boret og ved behov (økt rotasjonsmomentet eller når vi ikke klarte å overføre nok vekt til borekronen slik at hammeren begynte å slå). Vi brukte ca. 1.5 liter LA8PV hver 4 m3 vann for å bedre hullrensingen og redusere rotasjonsmomentet.
• Den oppnådde bøyeradiusen ved boring av BH 3 til BH 5 var ca. 150 m, noe som tilsvarer ca. 3% vinkelkorreksjon pr. stang (4,34 m).
• Vi tilegnet oss mange nyttige erfaringer angående trekkingen av +/- 270 m 250 mm PE rør og hvordan vi kan redusere trekkraften til ufarlige verdier. Noen hemmeligheter må vi holde vi for oss selv.
• BH 5: Pga. luftutblåsing etter 250 m mistet vi hullrensingen de siste 29 meterne frem mot T5. Dette medførte en opphopning av steinstøv / borekaks i BH 5 i dette intervallet. De siste 12 meterne klarte vi ikke å overføre vekt til borekronen uten strengrotasjon og dermed mistet vi muligheten til å gjøre retningsendringer mens vi boret. Selv om BH 5 ble boret med strengrotasjon de siste 12 meterne endret ikke vinkelen eller retningen seg nevneverdig i dette intervallet.